CA-arealer klarer tørken bedre i Norge

Denne tørre våren har vist oss, at utgangspunktet ved omlegging til Conservation Agriculture har stor påvirkning. Arealer, som har vært drevet med redusert jordarbeiding flere år i forkant, ser ut til å gjøre jorda mer robust mot denne tørken.
Jordstruktur
Godt vekstskifte, fangvekster (efterafgrøder) og direktesåing har flere steder raskt gitt bedre jordstruktur.

April har vært den tørreste målt på 100 år i SørØst-Norge. Sammen med lave temperaturer og flere frostnetter har det gitt en spesiell start på vekstsesongen.  
Vi har stadig flere bønder, som er i gang med å legge sin drift om til Conservation Agriculture, og denne våren har vist oss at utgangspunktet ved omlegging har stor påvirkning. Arealer, som har vært drevet med redusert jordarbeiding flere år i forkant, har mer organisk materiale og mold i toppen, som ser ut til å gjøre jorda mer robust mot denne tørken.

Leirholdig jord, som har blitt intensivt jordarbeidet årlig frem til omlegging, blir enten hard eller smuldrer helt fra hverandre under de samme forholdene. Selv om jordstrukturen og lagligheten har vært god ved såing. Det minner oss på, hvilken viktig oppgave det organiske materialet har i CA.   


Direktesåing av vårkorn bevarer fuktigheten
Det har likevel vært en god vår for direktesåing av vårkorn, ved at en bevarer mer av fuktigheten i jorda. De lave temperaturene har gitt en sakte opptørking av jorda, men overvintrende fangvekster (efterafgrøder) har virkelig vist frem sine fordeler. Veksten har startet tidlig og brukt vann slik at flere opplever tidligere laglighet enn på arealer i stubb. Spesielt grasvekster, vintervikke eller hvitkløver har hatt god påvirkning på jordstruktur og jordfuktighet nå i vår. Noen har også prøvd seg på «plant in green», altså at de har direktesådd vårkorn i fangvekstene og sprøytet dem rett før eller etter. Det er spennende.  


Forsøg med hvitkløver sammen med korn eller åkerbønner
Vi har også sett, at med økte gjødselkostnader er flere interessert i å dyrke hvitkløver sammen med korn eller åkerbønner (hestebønner), for å få en ettervirkning av N året etter.

Noen har også prøvd å direkteså høstkorn i en etablert underkultur av hvitkløver. Her har vi diskutert hvor kraftig kløveret bør sprøytes tilbake på høsten for å sikre etableringen av høstkornet, men lite nok til at den både dekker og produserer N.

Hos en, som har direktesådd høsthvete etter åkerbønner med hvitkløver, har hvitkløveren overlevd glyfosatdosen i striper, der treskeren har kjørt. Det kan se ut til, at planterestene har dekket de små plantene, som nå står i eller mellom såradene med korn. Ved måling med N- sensor ble det lest av 3 kg N eller mer i forskjell, der hvitkløveren fortsatt levde. Vi prøver fortsatt ut ulike tilnærminger, men det ser ut til å være verdt å finne rett dyrkningsteknikk.

Del denne artikel

RELATEREDE ARTIKLER

FRDK medlems login

Her kan du logge ind hvis du er medlem.

Er du ikke medlem?

frdk logo
Nyhedsbrev

Gå ikke glip af noget!

Vi spammer ikke! Læs vores privatlivspolitik hvis du vil vide mere.