50 shades of green i Norge

Selvom der umiddelbart ikke er forskel på dyrkningsmetoder, når det gælder overvintring af afgrøderne, som lige nu findes i et væld af forskellige grønne og meget lysegrønne nuancer, så er der stor forskel på dyrkningssystemerne, når det gælder erosion.
Direktesådd høstraps som er kommet fram fra snøen med noen grønne blader i behold. Foto: E. Villadsen

Du skal være medlem af FRDK for at kunne læse denne artikel


Er du allerede medlem, skal du logge ind herunder.

Snøen er akkurat smeltet bort, og frosten i jorda er i ferd med å gjøre det samme. Det er like spennende hver gang å se hva som kommer fram etter en lang, kald og snørik vinter. Beste beskrivelse av hva som har dukket opp så langt er alle nyanser av grønt. Helt fra den lyseste, nærmest gule til kraftig grønn og livskraftige planter. Variasjonene kan være innenfor et skifte, men mest av alt ser det ut til å være større lokale forskjeller.

Direktesådd høsthvete, sent sådd (sist i september) med flere nyanser av grønt. Foto: E. Villadsen

Det er fortsatt for tidlig å avgjøre hva som vil klare seg. Enkelte bestand ser svake ut, men kan overraske positivt når temperaturen stiger. Samtidig kan selv de sterkeste plantene få en knekk dersom vi får et nytt påfyll av frost eller snø, noe som ikke er uvanlig her nord på denne tiden av året.


Ingen forskel på etableringsmetoder
Foreløpig er det ingen bestemt etableringsmetode som utpeker seg når det gjelder overvintring. Likevel er det en tendens til at de tidligst etablerte bestandene har tålt forholdene best. God etablering på høsten gir ofte mer robuste planter, bedre utviklet rotsystem og dermed høyere sjanse for overlevelse gjennom krevende vinterperioder. Det kan også ha en sammenheng med at de beste etableringsforholdene høsten 2025 hadde vi i slutten av august, noe som anses å være tidlig for høstkornetablering, selv for oss her i Norge.

Tidlig direktesådd høsthvete har klart vinteren så langt med grønne livskraftige planter. Foto: Nathalie Bjørneby


Stadig liv i efterafgrøderne (fangvekstene)
Fangvekstene er i stor grad utvintret nå, men stadig flere har tatt i bruk arter som kan overvintre.  Det er derfor funnet liv i både grasvekster, kløver og vintervikke allerede. Disse venter på varmere vær, mer sol til å sette i gang veksten og på den måten fortsette jordarbeidingen de bidrar med. Mange steder vil det bli direktesådd våravgrøder rett i dette plantedekket nå i vår. Det til glede for regnormene!

Overvintret raigras og hundegras som har fått kalk i vinter, og er klare for å sette i gang jordarbeidingen sin igjen. Foto: E. Villadsen


Store erosionsskader på bar jord
Etter en helg med kraftig uvær nå nylig, har det derimot blitt synliggjort hvor sårbar jord uten plantedekke kan være. Mange steder har vannet tatt med seg jord, næringsstoffer, humus og jordliv, og etterlatt seg store erosjonsgroper. Dette har særlig rammet arealer som har ligget helt bare, men også kun i stubb gjennom vinteren. Der det er plantevekst har røtter i større grad hjulpet til å holde på massene, og jorda står bedre imot erosjon og utvasking. Dette styrker overbevisningen vår om betydningen av prinsipper som kontinuerlig plantedekke, gode vekstskifter og minimal jordarbeiding. Ikke bare for avling, men for å ta vare på selve ressursgrunnlaget: jorda.

Del denne artikel

RELATEREDE ARTIKLER

frdk logo
Nyhedsbrev

Gå ikke glip af noget!

Vi spammer ikke! Læs vores privatlivspolitik hvis du vil vide mere.